Andrea Bunod er en del av Everyday Women – og i løpet av denne sommeren gir vi ordet videre, gjennom en serie, til en 24 år gammel ‘Parisienne’. Hun gir innsikt i lysets og kjærlighetens by, og et ærlig syn på hvordan det er å være en ung kvinne som bruker store klesstørrelser.

Jeg heter Andrea og er en 24 år gammel fransk sykepleier som flyttet til Paris for et drøyt år siden. Jeg beskriver meg selv som en evig oppdagelsesreisende, en matelsker og en kunstelsker, så derfor ønsker jeg at de sidene av meg skal åpenbart vises i skrivingen min. Jeg er også det samfunnet vårt i dag kaller en plus-size kvinne.

Jeg føler at det er på tide at kvinner fra alle land, med alle former, alle tankesett og alle stadier av livet sitt omfavner sin indre styrke.

Det er mange enkle ting som kan hjelpe deg med å få litt mer selvtillit i hverdagen. Det kan være å danse vilt hjemme i stuen, ha på deg leppestiften du alltid har ønsket å prøve, si til folk at du elsker dem eller til og med lage deg et godt måltid mens du ser på en god film.

Til tross for disse tingene vil jeg gjerne diskutere hele livsreisen som innebærer det å få selvtillit. I dette blogginnlegget vil jeg prøve å forklare elementene som har hjulpet meg med det jeg kaller min "selvtillitsreise" gjennom noen få stadier.

Å vokse opp som en høy plus size-tenåring har ikke alltid vært enkelt. Men gjennom årene har jeg funnet den beste måten å gjøre det til min største styrke.

En småbyjente i de voksnes sko

Jeg vokste opp i Sør-Frankrike i en mellomstor by. Som tenåring følte jeg meg alltid litt annerledes, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre den følelsen av å være annerledes til en styrke. Jeg var alltid høyere og bredere enn alle vennene mine, så jeg var alltid synlig i folkemengden.

I mine yngre dager var det vanskelig å håndtere alle disse blikkene, som til tider kunne være veldig insisterende blikk. Det var noen steder, for eksempel i noen klesbutikker, hvor jeg følte at jeg ikke hørte til. De fleste av tenåringsbutikkene jeg besøkte hadde aldri min størrelse (verken lengde eller midjemål), så som ung tenåring måtte jeg handle i dameavdelingen.

Da jeg var rundt 13-14 år gammel kledde jeg meg allerede som en ung kvinne. Det var en fin unnskyldning for meg for å stjele klærne til moren min. Jeg tror at dette var det første steget på selvtillitsreisen min. Å kle meg i voksne klær fikk meg til å føle meg viktig og moden. Jeg ble oppfattet som eldre enn det jeg faktisk var, noe som også fikk meg til å få føle meg eldre - og det hjalp veldig mye.

Klærne mine snakker på en måte for meg – ikke med ord, men med de følelsene og uttrykkene de overfører. Jeg bruker bare klær som gir meg selvtillit og får meg til å føle meg vakker. Å være trygg i klærne mine er utrolig viktig for meg.

Sykepleiersyndromet

I ungdomsårene hadde jeg alltid statusen som "mammaen" i vennegjengen min. Jeg var den som tok vare på de andre, uavhengig av situasjon. Jeg var vennen du kunne ringe midt på natten bare for å snakke og roe ned tankene. Tilliten vennene mine ga meg var en av tingene som ganske tidlig gjorde meg trygg på meg selv, fordi jeg visste at jeg var sterk nok til at folk kunne stole på meg.

Som sykepleierstudent har jeg måttet ta meg av andre. Men folk stolte på meg for mine faglige ferdigheter. Innsatsen jeg la ned i studiene og de personlige fordelene det ga meg, gjorde at jeg følte meg mer og mer selvsikker for hver dag. Så da jeg ble uteksaminert som sykepleier, begynte selvtilliten min å bli bedre fordi jeg var i stand til å være en del av et team og ta vare på pasientene våre.

Å være sykepleier er viktig for meg – det er noe jeg har ønsket å bli siden jeg var 13 år gammel. Til tross for vanskelighetene denne jobben innebærer, overrasker den meg hver dag fordi jeg vet at jeg kan jobbe innenfor en rekke forskjellige felt. Jeg jobber for tiden på en akuttpsykiatrisk avdeling for kvinner, men jeg vet at jeg også kan jobbe på sykehus, skoler, barnehager og mye mer. Og jeg tror at variasjonen av kompetanser som jeg lærer i denne jobben gjør at jeg kan bygge mer selvtillit, fordi jeg har kompetanse som jeg kan bruke innenfor en rekke forskjellige felt.

Kraften til det ukjente

Den siste faktoren jeg vil snakke om er å gjøre ting du aldri visste at du faktisk kunne gjøre. Å oppnå mål som du trodde var uoppnåelige er en magisk måte å bygge selvtillit på. Jeg gjorde nylig ting som jeg aldri har trodd at jeg kunne gjøre før – kun fordi jeg ikke innså hvilken styrke jeg faktisk har.

Først flyttet jeg til et nytt område for et par år siden: den vakre byen Paris. Jeg forlot min rolige, sørfranske by til fordel for den franske hovedstaden. Å flytte til en storby var en stor avgjørelse for meg, og jeg måtte stole på meg selv for å klare det. Men det var en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har tatt.

For det andre deltok jeg i et fantastisk arrangement som ble gjennomført av Zizzi. Jeg ble invitert til fotoshoots og intervjuer sammen med fem andre vakre og modige kvinner for å fremme skjønnheten og autentisiteten til "Everyday Women". Jeg følte meg så beæret over å være med på dette arrangementet. Jeg reiste til Danmark for å delta med andre kvinner og kulturer. Jeg kunne ha følt meg redd eller engstelig, men jeg så på dette som en utrolig mulighet og et eventyr, så jeg bestemte meg for å bare gjøre det.

Det var riktig av meg å stole på meg selv under dette eventyret, fordi det fikk meg til å føle meg mer selvsikker og modig enn noen gang.

Bare gjør det-mentaliteten

Avslutningsvis tror jeg at det å bli kjent med meg selv hver dag, bli støttet av mennesker jeg elsker og muligheten til å gjøre en jobb som inspirerte meg og fikk meg til å oppnå mål som jeg trodde var uoppnåelige, samtidig med at jeg hadde på meg klær som fikk meg til å føle meg modig og ustoppelig, var hovedelementene og trinnene som gjorde at jeg kunne begynne og komme meg gjennom "selvtillitsreisen" min.